§ 14 i pengespilloven, Rikstoto-vedtektene og grensen for stiftelsesautonomi

Skrevet av Stein Enqvist

Fra 1. januar 2023 ble pengespillfeltet samlet i én lov. For hestespill er § 14 blitt den operative knaggen – og med nye vedtekter fra 17. juni 2024 har staten flertall i styret for Stiftelsen Norsk Rikstoto. Det gir nødvendig “statlig kontroll” etter politiske og EØS-rettslige premisser, men reiser samtidig prinsipielle spørsmål om stiftelsesautonomi, stifternes posisjon – og galoppens reelle innflytelse fremover.

1) Hva endret loven – og hvorfor?

Pengespilloven av 18. mars 2022 nr. 12 erstatter tidligere lotteri-, pengespill- og totalisatorlov og trådte i kraft 1. januar 2023. § 14 avklarer at hestespill er et særskilt område under tillatelse og forskriftsregulering, bl.a. med hjemmel til å fastsette fordelingen av overskudd. Lovdata+2Lovdata+2

Begrunnelsen i forarbeidene (Prop. 220 L 2020–2021) er konsistent: enerettsmodellen skal opprettholdes, og det krever klar statlig styring og kontroll med tillatte aktører – både for forbrukervern og for å bestå EØS-testene. Dette bærer direkte over på hvordan hestespill-aktøren styres. Regjeringen.no+1

2) Slik er styret i Rikstoto sammensatt nå

De oppdaterte vedtektene (17. juni 2024) slår fast at styret har sju medlemmer: fire oppnevnes av staten (og staten velger styreleder), ett medlem oppnevnes av stifterne (Det Norske Travselskap og Norsk Galopp – med at Norsk Galopp skal ha rett til å oppnevne medlemmet minst ved hver femte styreoppnevning), og to velges av de ansatte. Funksjonstid: to år. vedtekter-for-stiftelsen-norsk-…

Dette er den praktiske mekanismen som gir statlig flertall – og dermed det kontrollnivået forarbeidene forutsetter. Vedtektene dokumenterer også at formålsbestemmelsen er justert til “ansvarlige pengespill på hest” og at overskuddet skal fordeles etter forskrift gitt med hjemmel i § 14. vedtekter-for-stiftelsen-norsk-…

3) Stiftelsesrettslige spenningsfelt

Hovedregelen i stiftelsesretten er at stiftelser er selveiende og at styret er stiftelsens øverste organ. Vedtektene bestemmer hvordan styret oppnevnes, og stifterne har i utgangspunktet ikke eierskap slik aksjonærer har. Når en sektorlov (her: pengespilloven) og tillatelsesvilkår leder til ekstern oppnevning av styreflertall, oppstår et spenn mellom stiftelsesautonomi og sektorstyring – men det er ikke i seg selv ulovlig: lex specialis + godkjente vedtekter kan styre oppnevningsmåten. Lovdata+1

Omdanning? Endringer i formål og sentrale styringsmekanismer kan utløse omdanningsreglene i stiftelsesloven kap. 6. Slike omdanninger er ufravikelig lovregulert og krever godkjenning av Stiftelsestilsynet. Poenget er ikke at enhver tilpasning er en omdanning, men å klargjøre at ved vesentlige grep (f.eks. realitativ formålsendring) må lovens terskler og prosess følges. Lovdata+1

4) Konsekvenser for trav og galopp – spesielt galoppen

Vedtektenes rotasjonsregel – at Norsk Galopp “minst hver femte gang” skal ha rett til å oppnevne stifternes styremedlem – sikrer formell representasjon, men reduserer løpende innflytelse sammenlignet med historiske ordninger der stifterne samlet hadde langt større styremakt. I praksis betyr dette mindre strukturell påvirkning for galoppen i styrearbeidet over tid. vedtekter-for-stiftelsen-norsk-…

Overskuddssiden styres nå klarere i forskrift, vedtatt 13. mars 2023 med hjemmel i § 14 fjerde ledd. Det gjør fordelingsmekanikken tydeligere for hele sporten – men øker også betydningen av myndighetsprosesser for rammebetingelsene. Regjeringen.no+1

5) Hvorfor dette skjer nå – politikk og rett

Flertallet bak loven (2021–2022) ønsket enhetlig regulering og ansvarlighetskrav. Etter valget høsten 2025 ligger ikke noe snarlig flertall for å reversere statlig kontroll. I tillegg har Stortinget i 2023–2024 strammet til håndhevingen (bl.a. DNS-blokkering mot ulovlige tilbydere), som peker i samme retning: tydeligere myndighetsgrep på feltet. Stortinget

6) Hva betyr dette for styring og legitimitet?

  • For stiftelsesretten: Modellen tester grensen for hvor langt sektorstyring kan gå uten at stiftelsesformen tømmes for innhold. At styret fortsatt er øverste organ er sentralt, men når oppnevningsmakten ligger hos staten, må styringsdialogen mot stifterne forankres i andre mekanismer (f.eks. dialogmøter i vedtektene). Lovdata

  • For sporten: Forutsigbarhet kan øke (tydelige regler, klar kontroll), men sportens strategiske påvirkning avhenger mer av regulatoriske prosesser og mindre av stifternes direkte styremakt. vedtekter-for-stiftelsen-norsk-…

  • For legitimitet: Jo tydeligere koblingen er mellom ansvarlighet, kanalisering og midlenes fordeling, desto enklere er det å forklare modellen utad – både til spillere, utøvere og allmennheten. (Se formåls- og fordelingshjemlene.) Lovdata+1

Fakta: Hva sier § 14 om hestespill?

  • Hestespill krever tillatelse; departementet kan gi forskrift om bl.a. fordeling av overskudd.

  • Ordningen er en del av enerettsmodellen med sterk statlig kontroll. Lovdata+2Lovdata+2

Tidslinje (kort)

  • 18.03.2022: Loven vedtas.

  • 01.01.2023: Loven trer i kraft.

  • 13.03.2023: Forskrift om fordeling av overskudd fra hestespill vedtas.

  • 17.06.2024: Rikstoto-vedtekter oppdatert – staten oppnevner styreflertallet, galoppens rotasjonsrett “hver femte gang” presiseres. Lovdata+1 vedtekter-for-stiftelsen-norsk-…

Stein Enqvist
Neste