Hvem styrer galoppsportens kalender?

Terminlisten, sporten – og et system som har havnet på avveie

I norsk galoppsport diskuteres økonomi, rammevilkår og rekruttering stadig oftere. Men ett spørsmål får for lite oppmerksomhet: Hvem er det som egentlig styrer terminlisten?

For når galoppen avholder løp, hvilke dager vi eier, hvilke tradisjoner som respekteres, og hvordan storløpshelgene koordineres, avgjør dette sportens publikumsgrunnlag, medieinteresse, internasjonale posisjon og spillomsetning.

I dag er situasjonen slik at Norsk Rikstoto i praksis setter terminlisten, mens sporten tilpasser seg. Dette står i kontrast til både lovverket og sportslige regelverk. Og konsekvensene er tydelige.

Fra fast struktur til kollisjoner og kaos

Det er ikke mange år siden galoppsesongen var stabil og gjenkjennelig:

• Torsdag var vår faste ukedag.

• Det var ingen parallelle konkurrerende travstevner samme kveld.

• Norge, Sverige og Danmark koordinerte storløpshelger.

• Tradisjoner som Norsk Derby på siste søndag i august ble behandlet som ukrenkelige ankerpunkter.

Nå er situasjonen en helt annen:

• Galoppen avholder torsdagsløp i direkte konkurranse med V65 i Norge, V64 i Sverige og fransk trav på dagtid.

• Sesongen er sprengt i stykker av lunsjløp, onsdagsløp og søndagsstevner.

• Vi har hatt kollisjon med Klampenborg, noe som tidligere var utenkelig.

• Selv dager uten ett eneste norsk galopp- eller travløp fylles av Rikstotos spillmeny fra utlandet.

Dette er ikke tilfeldigheter. Det er resultatet av at sporten har mistet kontrollen over sin egen kalender.

17. mai – et perfekt eksempel på hvordan struktur kan brytes ned

17. mai-stevnet på Øvrevoll var i mange år galoppsportens mest vellykkede publikumsarrangement etter Derby-dagen. Suksessen skyldtes ikke flaks, men en presis forståelse av dagen og av folks adferd.

Hvorfor tidlig ettermiddag var et "sweet spot"

• Nasjonaldagen starter tidlig med flaggheising kl. 07 og varer til ca. 12–13 med barnetog, skolearrangementer og familieforpliktelser.

• De uten barn starter gjerne dagen med frokost, champagne og sosialt samvær.

• Kvelden er tradisjonelt fylt av middager og fester.

Mellom disse fasene ligger et naturlig tidsvindu på ettermiddagen hvor store deler av befolkningen faktisk har tid og lyst til å gjøre noe ekstra – som å dra på Øvrevoll.

Dette var grunnen til at arrangementet ble en suksess: det traff folk nøyaktig når de var mottakelige.

Fem forskjellige tidspunkter siden 2020

I stedet for å bevare en velfungerende struktur, har stevnet siden 2020 blitt avholdt:

• på formiddagen,

• tidlig ettermiddag,

• midt på ettermiddagen,

• sen ettermiddag,

• og som kveldsstevne.

Dette bryter publikumsforventningene og ødelegger kontinuiteten.

Kveldsstevne – den dårligst mulige løsningen

Kveldsstevner på 17. mai kolliderer med:

• private middager,

• familiebesøk,

• selskaper og vennefester,

• konserter og kulturarrangementer,

• kommunale festarrangementer,

• og utallige små og store feiringer som fyller hele kvelden.

Kvelden er den delen av dagen som er aller mest opptatt av andre aktiviteter.
Det er usannsynlig at et galoppstevne kan lykkes i direkte konkurranse med alt dette.

Formiddagsstevne – nesten like galt

Et formiddagsstevne kolliderer med barnetog, skolearrangementer og 17. mai-frokoster. Det ligger utenfor det tidsvinduet som gjorde arrangementet unikt.

Et tapt samarbeid: Trav og galopp planla tidligere kalenderen sammen

Historisk samarbeidet travet og galoppen tett om å koordinere terminlisten – både for å unngå kollisjoner og for å skape en helhetlig nasjonal og nordisk struktur. Dette samarbeidet var avgjørende for sportenes samlede styrke.

I dag er situasjonen dramatisk endret.

Det tydeligste tegnet finnes i travsportens eget reglement, hvor det heter:

“DNT fastsetter terminlisten […] i samråd med Norsk Rikstoto.”

Galoppen er ikke nevnt med ett ord.

Dette markerer et systemskifte:

• Travet samarbeider nå formelt med Rikstoto, ikke med galoppen.

• Galoppen er fadet ut av strukturen som tidligere bandt sportene sammen.

• Dette reflekterer en virkelighet der Rikstoto – ikke sporten – har blitt kalenderens primus motor.

Dette er ikke bare et signal. Det er en realitet med store konsekvenser for galoppsportens posisjon.

Hva sier regelverket? – En integrert rettslig vurdering

Mye av dette handler ikke om hva enkelte ønsker, men om hvem som rettslig sett har kompetanse til å beslutte terminlisten.

1. Pengespilloven regulerer spill – ikke avholdelse av løp

Pengespilloven § 14 gir Rikstoto enerett til å tilby pengespill.
Loven gir ingen myndighet til å bestemme når og hvor løp skal avholdes.
Dette er en spilltillatelse, ikke en arrangementsfullmakt.

2. Det skandinaviske galoppreglementet gir kompetansen til sporten

Reglementet slår fast:

§ 1: Respektive lands tävlingsorganisation ansvarar för att tävlingarna anordnas.
§ 3: Propositioner utarbetas av Skandinavisk Galopp etter samråd med lokal arrangør.
§ 4: Skandinavisk Galopp ska ge ut løpningsprogrammet.

Dette betyr:

• Norsk Galopp har ansvaret for å anordne løpene i Norge.

• Skandinavisk Galopp fastsetter proposisjoner og publiserer løpsprogrammet.

• Terminlisten er en sportslig reguleringsoppgave, ikke en del av spilltilbyderens mandat.

3. Travreglementet bekrefter samme prinsipp

“DNT fastsetter terminlisten […] i samråd med Rikstoto.”

Her er Rikstoto kun en rådgiver, ikke beslutningstaker.

4. Rettslig konklusjon

Det finnes ingen hjemmel – verken i lov, forskrift eller reglement – som gir Rikstoto rett til å styre terminlisten.

At Rikstoto i praksis gjør det, er et resultat av maktforhold og historisk praksis – ikke av rettslig kompetanse.

Hvorfor dette er farlig for sporten

1. Sportslige hensyn viker for spilloptimalisering

Tradisjon, publikumslogistikk og kontinuitet nedprioriteres.

2. Galoppen mister rytme og identitet

En ustabil kalender svekker både publikum, omsetning og sportslig profil.

3. Nordisk koordinering bryter sammen

Kollisjoner med Klampenborg og store travstevner er ødeleggende for en liten sport.

Veien videre – å ta kalenderen tilbake

1. Norsk Galopp må fastsette terminlisten i tråd med reglementet

Rikstoto skal konsulteres – ikke bestemme.

2. Skandinavisk koordinering må gjenopprettes

For Derbyhelger, klassiske løp og storløpsdager.

3. Torsdag må gjenopprettes som galoppens hovedarena

Dette skaper identitet og publikumsvaner.

4. Nøkkeldager må beskyttes

17. mai ettermiddag, Derbydagen, sesongåpning og sesongslutt.

5. Langsiktig (3–5 års) kalenderstrategi

Forutsigbarhet for hele miljøet og for publikum.

Konklusjon: Sporten må eie kalenderen – juridisk, organisatorisk og strategisk

Terminlisten er galoppsportens viktigste strategiske virkemiddel.
Den tilhører sporten.

Både lovverket og reglementene peker entydig på at det er galoppen – gjennom Norsk Galopp og Skandinavisk Galopp – som skal fastsette løpskalenderen.

Å ta tilbake kalenderen er ikke bare ønskelig.
Det er rettslig korrekt, historisk forankret og strategisk helt nødvendig for å sikre galoppsportens fremtid i Norge.