Rikstoto etter pengespillreformen – hestesporten taper terreng
Den nye loven om pengespill skulle styrke ansvarligheten og samle tilsynet. Resultatet er et system som isolerer norsk hestesport, svekker omsetningen og skyver spillerne over i et uregulert marked.
En lov med gode intensjoner – og dårlige konsekvenser
Da pengespillreformen ble innført, var ambisjonen høy: ett lovverk, ett ansvar, og en tryggere spillhverdag.
Men for hestesporten har reformen hatt motsatt effekt. Hestesporten står igjen med mindre spillergrunnlag, svakere økonomi og et publikum som vender seg bort.
BankID-kravet stenger ute det internasjonale publikummet
I dag må alle spillere registrere seg med BankID før de kan delta. For norske brukere er det greit nok, men for utenlandske besøkende – som kommer til Øvrevoll, Bjerke eller Biri – betyr det én ting: de får ikke spille.
Det gjør hestesporten mindre attraktiv for turister, og banene mister inntekter som tidligere var en viktig del av opplevelsen.
Galoppløp og travarrangementer har alltid hatt en internasjonal karakter, men nå stopper spillmuligheten ved grensen.
Maksimumsgrenser skremmer bort de mest verdifulle spillerne
Rikstotos kundevilkår fastslår at ingen kan spille for mer enn 20 000 kroner pr. dag eller pr. måned – uavhengig av kanal eller spillested.
Dette rammer de erfarne og ressurssterke spillerne som tradisjonelt har stått for en betydelig del av omsetningen.
I stedet for å bli “beskyttet” flytter de til utenlandske spillplattformer, der de spiller gjennom kryptovaluta og digitale lommebøker – uten norsk tilsyn og uten bidrag til sporten.
Resultatet er paradoksalt: staten mister kontroll, mens norsk hestesport mister inntekter.
Sverige viser at det finnes alternativer
Rikstotos svenske søsterorganisasjon ATG (AB Trav och Galopp) har vist at liberalisering ikke trenger å bety ansvarsløshet.
Etter at Sverige åpnet sitt spillmarked, har ATG utvidet sitt tilbud:
spill på fotball, ishockey, håndball, tennis og basket,
nettcasino og daglige “Daily 5”-spill som har fått bred appell.
Dette har gitt økt lojalitet, større omsetning og økonomisk robusthet.
Norge kunne gjort det samme – innenfor et forsvarlig rammeverk. En mer mangfoldig produktportefølje ville redusert lekkasjen til utenlandske aktører og styrket Rikstoto økonomisk.
En næring som taper grunnlaget sitt
Hestesporten i Norge er direkte avhengig av spillinntektene.
Når disse synker, svekkes hele verdikjeden: premiepenger, oppdrettsstøtte, treningsmiljøer og banedrift.
Færre spillere betyr færre midler, lavere premier og mindre motivasjon for eiere og oppdrettere.
Samtidig fødes det rekordfå fullblodsføll i Norge, og forskjellen til Sverige øker for hvert år.
Et system som egentlig skulle beskytte spillere, er i ferd med å undergrave selve sporten.
Veien videre – en nytenkning er nødvendig
Det er fullt mulig å kombinere ansvarlighet og bærekraft.
Tre grep peker seg ut:
Åpne for utenlandske spillere – gjennom en kontrollert ordning for BankID eller alternativ legitimering.
Differensierte spillegrenser – basert på inntekt og risikovurdering, slik bankene allerede gjør.
Bredere spilltilbud – etter svensk modell, slik at Rikstoto kan konkurrere i det moderne markedet.
Uten slike endringer vil norsk hestesport forbli fanget i et system som isolerer seg selv, mens konkurrentene vokser – og norske aktører mister både publikum og grunnlag.
Konklusjon
Hestesporten trenger ikke veldedighet.
Den trenger realistiske rammer, moderne spillpolitikk og mulighet til å konkurrere på like vilkår.
Når lover og reguleringer blir så stramme at de driver spillere ut av landet, er det ikke lenger ansvarlighet – det er selvskading.
Skal norsk hestesport overleve, må politikerne våge å se virkeligheten i øynene – og la sporten få puste igjen.